||| (Dagbladet.no): NRKs tv-aksjon har utspilt sin rolle, skriver professor Terje Tvedt i en kronikk i Samtiden, gjengitt i utdrag via Dagbladet i dag.

Han mener flere seriøse NRK-journalister har lånt sitt ansikt og sin autoritet til å lage reklamefjernsyn maskert som opplysningsfjernsyn.

Per Edgard Kokkvold, generalsekretær i Norsk presseforbund, hilser debatten velkommen, men ser ingen grunn til å fordømme journalistene som har vært med på aksjonen.

- Jeg tror folk flest synes det er greit at journalister, som daglig står for så mye jævelskap, for én gangs skyld gjør noe samfunnsnyttig, sier han med et flir til Dagbladet.no.


- Nasjonal dugnad
Nils E. Øy - generalsekretær i Norsk redaktørforening - vil ikke være med på at folk blir lurt av tv-aksjonen. Han mener aksjonen har blitt et årlig innarbeidet ritual.

- Dette har form som en felles nasjonal dugnad, og jeg tror folk er fortrolige med formen på dette. Vi har stilltiende godkjent at det meste av det som skjer på denne dagen handler om giverglede og giverlyst, sier Øy.

Også Kokkvold mener vi ikke skal undervurdere folks evne til å se tv-aksjonen i en spesiell kontekst. Aksjonen har blitt arrangert siden 1974, da NRKs samfunnsrolle var en annen.

- Dette var oppfattet som en del av det som var NRKs samfunnsplikter - at man én gang i året gjorde en samfunnsgavnlig innsats. Siden da har det pressefaglige endret seg betydelig, og NRK er ikke lenger et haleheng for myndighetene.


Bør redegjøre bedre
- Men er det ikke slik at det er et generelt problem at journalister er for «snille» med intervjuobjekter når det gjelder bistand eller nord-sør-problematikk?

- Jo, det er nok et poeng. Det har nok vært en tendens til å oppfatte kritikk av deler av u-hjelpen som en fordømmelse av u-hjelp som konsept, sier Kokkvold. 

Nils E. Øy mener NRK har alt å tjene på en bred og åpen debatt om tv-aksjonens form.

- De bør også sørge for at det hvert år blir redegjort for hva som er NRKs andel av pengene, hvorfor de tar imot pengene, og hva de blir brukt til, sier Øy.


Reklame eller reportasjer?
Tvedt hevder at Kirkens Nødhjelp i en rapport etter aksjonen i 2001 omtalte flere av NRKs innslag som «reklamer».

Blant annet heter det at "Radioreklamen ble lest inn av Anne Grosvold". NRK-dokumentarene omtales som kampanjemateriell. Kirkens Nødhjelp uttrykker også misnøye med den ene av "reklamefilmene" fra Etiopia, der resultatet ikke ble som de håpet fordi "de foreldreløse barna i KNs prosjekt var veldig sky".

Men Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, ser ikke noe problematisk ved dette.

- Det blir en ganske spesiell måte å lese rapporten på. Dette sier ikke noe annet enn det det er, nemlig at NRK i samarbeid med norske kommuner gjennomfører en innsamlingsaksjon for å mobilisere det norske folk til handling. Jeg mener prinsippielt at dette er en viktig oppgave for NRK som en allmennkringkaster å være med på, sier han til Dagbladet.no.

Han mener NRK-journalistene var tilstrekkelig uavhengige da de laget reportasjene i forbindelse med 2001-aksjonen.

- Det kan selvfølgelig diskuteres om det å mobilisere folk til et godt formål er noe journalister skal være med på. Men det blir en stor debatt jeg ikke har lyst til å gå inn i her, sier han.

Sommerfeldt har ikke lest Samtiden-artikkelen, men mener det er lite nytt i utdraget i Dagbladet.

- Dette har Tvedt ment og skrevet i 15 år, sier han.


Ga 7,5 mill.
Lars Nygård, informasjonsansvarlig i Leger uten grenser, kjenner seg heller ikke igjen i kritikken fra Tvedt. De var med på TV-aksjonen i 2006.

- NRK var veldig tydelige på at journalistene skulle være uavhengige. Hvis de så noe negativt, ville de rapportere om det, sier Nygård.

Verken han eller Sommerfeldt er enige med Tvedt i at NRK-journalistene ikke vet hva pengene går til.

- Etter aksjonen i 2001 har vi årlig rapportert hva pengene har gått til, så jeg forstår ikke hva han sikter til der, sier Sommerfeldt.

Leger uten grenser bruker ifølge Nygård også mye tid på å forberede og informere journalistene på forhånd, slik at de skal vite hva de snakker om.

Etter aksjonen i 2006, fikk NRK 7,5 millioner kroner av Leger uten grenser for å produsere TV-programmet.

- NRK ser på dette som et rom hvor organisasjoner får en unik mulighet til å vise fram prosjektet sitt, og da skal ikke dette finansieres med lisenspenger. Vi investerte 7,5 millioner og fikk over 200 millioner tilbake. Det tror jeg pasientene våre er svært fornøyde med, sier Nygård.