Se opp for meteorsverm i kveld
Leonidene lager lysshow når den møter flere milliarder år gammelt kometstøv.
Magasinet på nett
Tekst: Jan-Erik Ovaldsen
j.e.ovaldsen@astro.uio.noAstropanelet
ØSTHIMMELEN: Sett fra de sørlige landsdeler i 23:30-tiden den 17. november. Legg også merke til planeten Mars. Laget med Stellarium.
Oppd: 13:43
I KVELD BØR DU TITTE opp på himmelen. Blir det klarvær kan du se en hel masse stjerneskudd fra meteorsvermen Leonidene og moderkometen 55P/Tempel-Tuttle. Den største aktiviteten ventes rundt klokka 23.00, men også før det kan du titte på gratis stjerneskudd.
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t.
ØSTHIMMELEN: Sett fra de sørlige landsdeler i 23:30-tiden den 17. november. Legg også merke til planeten Mars. Laget med Stellarium.
De er, utrolig nok, bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.
I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda "kolliderer" med dem.
Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i. Orionidene stråler eksempelvis ut fra et punkt i stjernebildet Orion, mens Leonidene skyter ut fra Løven (Leo).
PARTIKLENE I EN METEORSVERM er kometstøv.
Svermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.
Leonidene og moderkometen har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow.
Årets maksimumsaktivitet blir sannsynligvis respektabel, men godt under det man erfarte under årene 1998—2002, for ikke å snakke om «stjerneskuddregnet» som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966.
Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble estimert til minst 100 000 meteorer i timen!
LEONIDENE ER LIKEVEL FORVENTET å oppvise en betydelig aktivitet i år, selv om opphavskometen, 55P/Tempel-Tuttle, passerte de indre delene av solsystemet for så lenge som 11 år siden.
Svermen er virksom i perioden 10. til 21. november, men under mesteparten av dette tidsrommet vil man i beste fall se noen få Leonide-meteorer i timen. Flere forskere har imidlertid funnet ut at 17. november rundt kl. 23 vil jorda passere gjennom støvbånd som er etterlatenskaper etter kometens passeringer i 1466 og 1533.
Da kan aktiviteten under korte tidsrom og gode forhold nå opp i 200—300 meteorer i timen sett fra Asia. Det har vært snakk om at årets utgave kan bli en meteorstorm, som er definert som mer enn 1000 meteorer i timen, men de seneste beregningene har avkreftet denne muligheten.
Fra Norge anslås aktiviteten denne kvelden til noen få titalls Leonider per time. Grunnen er at radianten vil stå lavt på himmelen. Til gjengjeld vil man kunne se at såkalte strykende meteorer farer over store deler av himmelen. Månefasen er heldigvis liten, så månelys vil ikke forstyrre observasjonene.
For å oppleve Leonidene på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne; kikkert eller teleskop brukes ikke under meteorsvermer.
• Se Himmelveiviser for november for flere aktuelle himmelbegivenheter.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Astronomiåret
I 1609 rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.
Det ble begynnelsen på en vitenskapelig revolusjon som for alltid endret menneskenes verdensoppfatning.
Astronomiåret 2009 er en global feiring av astronomi som vitenskap og dens betydning for menneskenes kulturelle og sosiale utvikling.
Dagbladet.no vil i samarbeid med forskerne i Astropanelet skrive om astronomi og vitenskap gjennom hele 2009.
Pål Brekke, Eirik Newth, Øystein Elgarøy, Jan-Erik Ovaldsen
Håkon Dahle, Margrethe Wold, Jostein Riiser Kristiansen, Andreas O. Jaunsen
Følg astronomene på Magasinet på nett, som bloggere i Dagbladet og på hjemmesidene til Astronomiåret 2009.
På twitter nå:
astronomiåret 2009
astropanelet
Mer på Db.no:
astronomiåret 2009
astropanelet
Del på Facebook
Del på Twitter
Tips en venn
Kommentarer (18) Mest anbefalt:
På Frognersetern i Oslo er det mulig å finne rester etter nedfall.....etter snøsmelting. (147+)
Skrevet av Muhammad Basit
17.11.2009 kl. 09:37
Av Metroitter.
Les svar (1)
Anbefal denne
Skriv svar
Skriv ny kommentar
Les flere
Les nyeste
Oppslag nå
Klinte til for historisk homoekteskap i Mexico
Ny lovgivning gir homofile like muligheter som heterofile til å inngå ekteskap og adoptere barn.Les mer
Siste saker magasinet
| Sendebudet Forstanderen for Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, Anne Sender (53) er bekymret for radikale muslimer. Og for radikale jøder. Les mer |
|
|
Forløperne til liv funnet i Oriontåken Stjernetåken er en fruktbar «kjemisk fabrikk» med livgivende molekyler. Les mer |
| - Synes de gir barna en eksepsjonell gave Norsk forsker om jødiske settlerforeldre i Israel. Les mer |
|
Mest lest magasinet
Forløperne til liv funnet i Oriontåken
- Synes de gir barna en eksepsjonell gave
Sendebudet
I dag, fredag 12 mar
Mest omtalt siste 10 dager
Aktuelt
Filmtrailere
Skattesøk
Trafikanten
Fredag: sterke meninger
Været
På TV
NRK 1
Morgennytt
TV 2
Ozie Boo
Nå
Nyheter
Film
Sport
Sport og spill
Live senere i dag:
1 kamp fra Serie A
1 kamp fra Bundesliga
Live: Alt om fotball
Tipperesultater:
Tipping Rikstoto Lotto
Trafikk
Mat & vin
Mattips: Her er nøkkelen til å spise sunt.
Vinguide
Robinson & Fredags spiseguide
Underholdning
Prøv: Robinson & Fredags spiseguide
Nyheter på twitter
| Mer |
| Siste 20 | 48 timer | Nyheter |
| Sport | Fotball | Kultur |
| Kjendis | Forsiden |
Tips Dagbladet.no © 2010