Høyteknologisk nettovervåking

Nyheter|Sport|Kultur|Kjendis|Vær

Høyteknologisk nettovervåking
Datalagringsdirektivet? Bare blåbær mot framtidas «intelligente» overvåkingssystemer i EU-regi.
Jan Omdahl
foto: SCANPIX
Oppd: 9. februar 13.28

Er du bekymret for EUs datalagringsdirektiv, med krav til norske nettleverandører om å langtidslagre informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du kommuniserer med via epost og hvor du befinner deg når du gjør det, samt din IP-adresse og tidspunkter for på- og avlogging på nettet?
Da vil du kansk je ha interesse av å vite at direktiv 2006/24/EF bare er blåbær sammenliknet med det man har på tegnebrettet i
unionen.

Utvidet monitorering av borgernes atferd, både på nett og i den fysiske verden, er høyt på agendaen. To storstilte forskningsprosjekter kan være begynnelsen på en ny æra for EU som høyteknologisk overvåkingssamfunn.

Forskningsprosjektet ADAPTS (Automatic Detection of Abnormal Behaviour and Threats in crowded Spaces) er et forsøk på å utvikle et system for helautomatisk overvåking som kombinerer levende bilder, lydopptak og sensorer i jakten på «unormal» atferd i det offentlige rom.

Ved hjelp av avansert informasjonsteknologi skal systemet gjøre det enklere å ta voldsmenn, fotballpøbler og andre med uønsket atferd på offentlig sted.

AT SYSTEMET i jakten på den «abnorme» atferden nødvendigvis vil måtte følge og evaluere alle oss andre, gir gufne assosiasjoner til dårlig science fiction og orwellianske dystopier. Men det kan altså bli virkelighet, med norske SINTEF og Detec AS som bidragsytere, ifølge bransjenettstedet Digi.no .

Nylig kunne samme nettsted også fortelle om EU-prosjektet INDECT , som skal bruke 100 millioner på å utvikle teknologi for overvåking av offentlige internettressurser.

Forum, nyhetsgrupper, filtjenere, fildelingsnettverk og individuelle datamaskiner skal overvåkes ved hjelp av teknologi som skal avsløre «trusler og gjenkjenne unormal oppførsel eller vold», for å sitere prosjektets nettsider.

De «unormale» og «farlige» blant oss skal altså jaktes ned, både inne på nettet og ute i det fysiske rom, gjennom storstilte, automatiserte og høyteknologiske overvåkingssystemer.

IKT-Norges Torgeir Waterhouse er profilert motstander av datalagringsdirektivet, og mener direktivet ikke kan sees isolert fra prosjekter som ADAPT og INDECT. Det har han trolig rett i. Innføres datalagringsdirektivet, er politikernes barrierer lavere den dagen forskerne leverer nye, nøkkelferdige systemer for såkalt «intelligent» overvåking av oss alle i jakten på de få, farlige.

Det er kanskje noe å tenke på for Erna Solberg og Høyre, som er på vippen i datalagringssaken i Stortinget? Etter at Oslo Høyre sa et klart og tydelig nei til direktivet, håper motstanderne nå at partiets stortingsrepresentanter vil bli stilt fritt i saken.

Det ville nok en gammel partifelle av Solberg i Fredrikstad satt pris på.

Georg Apenes, du er allerede savnet.

Følg meg på Twitter.com/janomdahl

På twitter nå: tekno data og teknologi personvern datalagringsdirektivet eu
Mer på Db.no: tekno data og teknologi personvern datalagringsdirektivet eu
Del på Facebook Del på Twitter Tips en venn

Kommentarer (78) Mest anbefalt:

Leke gjemsel. (636+)
Skrevet av Thor Waldemar Wilhelmsen 09.02.2010 kl. 10:35

Satelitter over hodet, totalovervåket elektronikk, nabokjerringer, telefonavlytting, maktsyke storebrødre , tystere , sladrehanker , misunnelige småsøsken , politi og vektere. Det begynner å hope seg opp!
Les svar (4)
Anbefal denne
Skriv svar
Skriv ny kommentar
Les flere
Les nyeste