Trivelig: Nabolags-restauranten Jewel of India på Frogner er blant byens beste indiske. Riktignok er det ikke billig, og noen småfeil med servicen ble otert, men her blir man for mett og glad til å bry seg om slikt.
Stappmett og lykkelig
Det er ikke mange som lager bedre indisk i Oslo enn Jewel of India på Frogner.
3.5.2012, kl. 11:09
- Hvorfor blir man alltid så utrolig mett av indisk mat? stønnet Fredag.
- Kanskje fordi det er så godt, repliserte Robinson, og tok en stor slurk av Kingfisher-ølen som Jewel of India serverer i generøse, men ikke direkte billige, 0,66-liters glassflasker. Den trivelige nabolagsrestauranten holder hus på hjørnet av Oscarsgate og Frognerveien, der blant andre Le Canard og kinesiske Tiger har holdt hus tidligere. De siste 7-8 åra har trappetrinnene bak hjørnedøra ledet ned til en typisk, hyggelig indisk familierestaurant i det langstrakte kjellerlokalet, med hvitkalkede murvegger, lun belysning og rikelig med indisk kunst og pynt på veggene.
Her tas man hyggelig imot av mor, far eller en av de ansatte. Det er ofte mye folk, så det kan være en idé å bestille.
- Man føler seg hjemme ganske fort, sa Fredag tidligere på kvelden, mens de to bladde i den rikholdige menyen og smånibbet jevnt og trutt til papadums, det aromatiske flatbrødet, med små skåler med raita, mango chutney og finhakket pickles til. Allerede her begynte det jevne siget av velsmakende høykarbo som nok er noe av forklaringen på den karakteristiske «indiske» mettheten.
Jewel of India spesialiserer seg i det nordindiske kjøkkenet fra Punjab-provinsen, som kanskje mest er kjent for sin store variasjonsbredde. Det er utgangspunkt for en rikholdig meny, med fokus på tandooriretter, curries med lam og kylling, og sjømat. Til forrett valgte Fredag en Onion Bhaji, løkringer vendt i krydder og linsemel og fritert. Robinson gikk for Garlic Prawns, kongereker marinert i yoghurt og hvitløk.
- Mm, sa Fredag. De søtlige løkringene var helt på grensen til godteri, mens Robinsons reker var perfekt grillete, saftige og aromatiske.
For å kutte litt ned på valgmulighetene bestemte de to seg for å gå for hver sin kjøkkensjefens spesial til hovedrett. Fredags Chicken Shahjahani Curry var kylling i en sursøt kremet saus med frukt, ingefær, løk, hvitløk og krydder.
- Det smaker akkurat så godt som det høres ut, konstaterte Fredag fornøyd.
- Men akkurat som forretten din er det helt på grensen til det litt for søte. På grensen, men ikke over. Dette er mat for mons, mente Robinson etter å ha prøvesmakt.
Hans Lam Masala, lammekjøtt i en saus med løk, hvitløk, ingefær, kummin og garam masala, var smaken av Nord-India i et nøtteskall, skjønt lammekjøttet kunne nok vært mørere.
Robinson og Fredag er ikke blant de aller hardeste når det gjelder styrke på maten. Fredags medium og Robinsons medium pluss var akkurat passe. Til maten fikk de nydelig, brun ris, og nystekte nanbrød med hvitløk som var akkurat så bulkete, luftige og duftende aromatiske de bare blir i en skikkelig gloheit tandooriovn.
- Det er fryktelig hyggelig her, men nå går det kanskje litt fort i svingene? sa Robinson etter at kelneren hadde sølt en skål med saus utover duken og forsøkt å løse problemet ved å tørke opp i stedet for å bytte duk. Vel er det uformelt på Jewel of India, men pris- og ambisjonsnivået er litt for høyt til denslags nødløsninger.
Etter som lokalet ble stadig fullere, ble det også litt vanskeligere å få kontakt med betjeningen. Robinson og Fredag var for mette til å orke dessert, og har dessuten erfaring med at det er andre ting man reiser til India for. Men kaffen de hadde bestilt, dukket først opp etter et par purringer.
- Det er minus i boka for å glemme ting, men det sier noe om trivselsnivået at man ikke lar seg irritere nevneverdig, sa Fredag.
- Ja. Dette er et sånt sted hvor man blir alt for mett og glad til å la seg irritere, istemte Robinson, og tok sats for den aller siste biten nanbrød.
Regninga for mat og tre øl kom på omtrent en tusenlapp for to. Man får langt billigere indisk andre steder i byen, men ikke så veldig mye bedre. •
robinson&fredag@dagbladet.no
- Kanskje fordi det er så godt, repliserte Robinson, og tok en stor slurk av Kingfisher-ølen som Jewel of India serverer i generøse, men ikke direkte billige, 0,66-liters glassflasker. Den trivelige nabolagsrestauranten holder hus på hjørnet av Oscarsgate og Frognerveien, der blant andre Le Canard og kinesiske Tiger har holdt hus tidligere. De siste 7-8 åra har trappetrinnene bak hjørnedøra ledet ned til en typisk, hyggelig indisk familierestaurant i det langstrakte kjellerlokalet, med hvitkalkede murvegger, lun belysning og rikelig med indisk kunst og pynt på veggene.
Her tas man hyggelig imot av mor, far eller en av de ansatte. Det er ofte mye folk, så det kan være en idé å bestille.
- Man føler seg hjemme ganske fort, sa Fredag tidligere på kvelden, mens de to bladde i den rikholdige menyen og smånibbet jevnt og trutt til papadums, det aromatiske flatbrødet, med små skåler med raita, mango chutney og finhakket pickles til. Allerede her begynte det jevne siget av velsmakende høykarbo som nok er noe av forklaringen på den karakteristiske «indiske» mettheten.
Jewel of India spesialiserer seg i det nordindiske kjøkkenet fra Punjab-provinsen, som kanskje mest er kjent for sin store variasjonsbredde. Det er utgangspunkt for en rikholdig meny, med fokus på tandooriretter, curries med lam og kylling, og sjømat. Til forrett valgte Fredag en Onion Bhaji, løkringer vendt i krydder og linsemel og fritert. Robinson gikk for Garlic Prawns, kongereker marinert i yoghurt og hvitløk.
- Mm, sa Fredag. De søtlige løkringene var helt på grensen til godteri, mens Robinsons reker var perfekt grillete, saftige og aromatiske.
For å kutte litt ned på valgmulighetene bestemte de to seg for å gå for hver sin kjøkkensjefens spesial til hovedrett. Fredags Chicken Shahjahani Curry var kylling i en sursøt kremet saus med frukt, ingefær, løk, hvitløk og krydder.
- Det smaker akkurat så godt som det høres ut, konstaterte Fredag fornøyd.
- Men akkurat som forretten din er det helt på grensen til det litt for søte. På grensen, men ikke over. Dette er mat for mons, mente Robinson etter å ha prøvesmakt.
Hans Lam Masala, lammekjøtt i en saus med løk, hvitløk, ingefær, kummin og garam masala, var smaken av Nord-India i et nøtteskall, skjønt lammekjøttet kunne nok vært mørere.
Robinson og Fredag er ikke blant de aller hardeste når det gjelder styrke på maten. Fredags medium og Robinsons medium pluss var akkurat passe. Til maten fikk de nydelig, brun ris, og nystekte nanbrød med hvitløk som var akkurat så bulkete, luftige og duftende aromatiske de bare blir i en skikkelig gloheit tandooriovn.
- Det er fryktelig hyggelig her, men nå går det kanskje litt fort i svingene? sa Robinson etter at kelneren hadde sølt en skål med saus utover duken og forsøkt å løse problemet ved å tørke opp i stedet for å bytte duk. Vel er det uformelt på Jewel of India, men pris- og ambisjonsnivået er litt for høyt til denslags nødløsninger.
Etter som lokalet ble stadig fullere, ble det også litt vanskeligere å få kontakt med betjeningen. Robinson og Fredag var for mette til å orke dessert, og har dessuten erfaring med at det er andre ting man reiser til India for. Men kaffen de hadde bestilt, dukket først opp etter et par purringer.
- Det er minus i boka for å glemme ting, men det sier noe om trivselsnivået at man ikke lar seg irritere nevneverdig, sa Fredag.
- Ja. Dette er et sånt sted hvor man blir alt for mett og glad til å la seg irritere, istemte Robinson, og tok sats for den aller siste biten nanbrød.
Regninga for mat og tre øl kom på omtrent en tusenlapp for to. Man får langt billigere indisk andre steder i byen, men ikke så veldig mye bedre. •
robinson&fredag@dagbladet.no
- - Jeg ble framstilt som «hun slemme» Marion Ravn (27) etter M2M-bruddet.
- Alt for damene Hva er det egentlig med investor Christian Ringnes og kvinnfolk?
- Entusiasme ved elva Brødrene Sundt Spiseri er ei perle i et frynsete kjede.
- Frostvarsel Det blir ingen iskrem på 17. mai.
- Gullalderen Hun har tatt ut silikonen, lagt mobbingen bak seg og sagt opp jobben i «Gullruten». Dorthe Skappel (49) er klar for å leke.
- - Jeg ble framstilt som «hun slemme» Marion Ravn (27) etter M2M-bruddet.
- Gullalderen Hun har tatt ut silikonen, lagt mobbingen bak seg og sagt opp jobben i «Gullruten». Dorthe Skappel (49) er klar for å leke.
- Helvetes engel Berserk-talsmann Rune «Supern» Olsgaard (49) har ingen smerteterskel lenger. Bare en nakke av titan - og et hjerte som ber ham mekke bil til han stuper.
- «Livet er fullstendig uten garantier» Nina F. Grünfeld (45) laget film om sin fars dødelige kreftsykdom. Så måtte hun selv slåss mot kreften.
- - Jeg ble framstilt som «hun slemme» Marion Ravn (27) etter M2M-bruddet.
