LANG PAUSE: Etter flere album med Isobel Campbell er Mark Lanegan tilbake med eget band. Foto: Playground music
Ingen støyer så vakkert som Mark Lanegan
Er det virkelig åtte år siden sist? «Blues Funeral» lever opp til alle tenkelige forventninger.
3.2.2012, kl. 10:41
ALBUM: «Bubblegum» havnet høyt oppe på lista over de beste utgivelsene i 2004 i denne avisa. Snaut åtte år seinere er Mark Lanegan Band tilbake med et enda sterkere album. Igjen er det behagelig støyende, mørkt, suggererende og forførende — men også mer variert.
Sine myke tendenser har han dyrket også i kompaniskap med skotske Isobel Campbell — som duettpartner på tre flotte album.
På «Blues Funeral» forener han de to musikalske universene.
Sine myke tendenser har han dyrket også i kompaniskap med skotske Isobel Campbell — som duettpartner på tre flotte album.
På «Blues Funeral» forener han de to musikalske universene.
Bråkeband
Mark Lanegan (47) har bakgrunn fra bråkeband som The Screaming Trees og Queens of the Stone Age, men er mer interessant på egne bein. Det virker som om alt han tar i blir gull — eller, i hans verden heter det kanskje «Gray Goes Black», som er tittelen på et av sporene på dette fabelaktige albumet.
Tittelen bør for øvrig ikke tas bokstavelig. Lanegan gjør ikke noe forsøk på å begrave bluesen, tvert imot utfordrer og utvider han den. Han skaper sin egen sjanger — en rockinfisert blues som ikke kjenner noen grenser.
Tekstene er korthogd poesi — om tro, indre og ytre opprør, kaos og død.
Formildende
«The Gravedigger's Song» er for eksempel bråkete og tung som stål, likevel er det noe formildende over den tøffe stemmen. For, som han har bevist i duettene med Campbell, dypt der inne er han en myk mann.
«Bleeding Muddy Water» er en dyster, men likevel vakker ballade som sniker seg innpå deg. «Gray Goes Black» er lystig og fengende poprock, med et insisterende, gitartungt komp under Lanegans stemme — denne gang lys og varm.
«Bleeding Muddy Water» er en dyster, men likevel vakker ballade som sniker seg innpå deg. «Gray Goes Black» er lystig og fengende poprock, med et insisterende, gitartungt komp under Lanegans stemme — denne gang lys og varm.
De to siste - og «Harborview Hospital» - har noe U2-aktig over seg.
Messende
«Ode to Sad Disco» er en messende låt av beste Lanegan-merke som ruller og ruller av gårde i over seks minutter — med synther som vekker assosiasjoner til Pet Shop Boys!Albumet «besegles» med nedstrippede «Deep Black Vanishing Train» og sju minutter lange, dirrende «Tiny Grain Of Truth», som jeg føler oppsummerer alt Mark Lanegan står for musikalsk — med et lite nikk til prog og tidlig Genesis!
Josh Homme
Med seg i studio i Los Angeles har han hatt blant andre Jack Irons (Red Hot Chili Peppers første trommis/Pearl Jam), Greg Dulli (som sammen med Lanegan utgjorde The Gutter Twins og The Twilight Singers) og Josh Homme fra Queens of the Stone Age.
De må ha likt seg veldig godt!
De må ha likt seg veldig godt!
Lanegan spiller i Tromsø 24. februar (Aurora Rock/Kulturhuset) og i Oslo (Rockefeller) 25. februar. Albumet er i salg fra mandag 6. februar.
- Hans barndoms dal Wes Andersons «Moonrise Kingdom» er både leken og lakonisk, og full av omtanke.
- Man må være frisk for å takle å bli syk i Helse-Norge - Skal kontakter være avgjørende for å få behandling ved norske sykehus?
- Vibeke Løkkeberg lager film om 22. juli Sier det er stor interesse for filmen internasjonalt.
- I skyggen av bønda Er kommuneøkonomi helt uinteressant?
- Hver tiende lever farlig Norges Bank holder en rekordlav styringsrente, men er likevel bekymret for husholdningenes økende gjeld, skriver Stein Aabø.
- Slik blir du kvitt telefonselgerne Forfatter Trygve Wikstøl gir deg svaret i ny bok.
- Nordmenn satte opp porno-opera - slaktet for manglende ereksjon «Fuck for forest» får slapp kritikk.
- Media og politi med på å lage rasisme - Myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker. Langt flere av voldtektsmennene enn først antatt, er etnisk norske.
- Om verdighet i Breivik-saken - Å be om verdighet fra de etterlatte og skadede i denne ekstreme situasjonen var uverdig, advokat Bæra.
- Oslo gettoiseres ikke Groruddalen har ingen områder med omfattende sosial nød, ingen områder politiet ikke våger seg inn i, ei heller er det farlig å gå rundt.