MUSIKAL: I Trondheim het den «Rock'n Roll Wolf», i Oslo «Rockeulven» og i Bergen «Ulverock».

Årets mest populære familiemusikal er basert på filmen som på norsk ble kalt «Med Grimm og Gru», en repriseklassiker på norsk tv gjennom de siste 35 år.

Kjappere

Bergensversjonen - i ny gjendiktning & dramatisering av Tore Nysæther og Solrun Toft Iversen - er kjappere og frekkere.

Form og budskap er tydeligere. 

Det handler om frihetslengsel og lekelyst, satt opp mot tryggheten som finnes i de faste rammene. Musikalen rommer begge deler.

På få timers varsel måtte Eirik del Barco Soleglad steppe inn for Helge Jordal premieredagen. Det så ikke ut til å bremse forestillingen.

Kjemien mellom ham og geitemor Kjersti Elvik bærer preg av lek og overskudd.

I «Ulverock» er forholdet mellom de to mer definert enn i Oslo og Trondheimsforestillingene.

Hun er tøff, steil og litt kostbar på flørtern.

Han er en småslesk harrytass med akkurat nok utstråling til å tro at han har sjans - og han blir rasende hevnlysten når han blir avvist.

Fine figurer

Sentralt står også forholdet mellom geitemor og geitebarn.

Barna fra Kulturskolen i Bergen har en fremtredende plass i forestillingen. De voksne gir dem rom til å skinne.

Artige er også de voksne bifigurene.

Vibeke Flesland Havre får ekstrapoeng fra salens barn som turnende svale i trapes.

Øyvind Gran får ekstrapoeng fra de voksne som Bowie-inspirert papegøye med scenens mest ekstravagante frisyre.

Småskurkene Eselet Elling og Gaupa Klore (Lars Jacobsen og Tormod Løvold) har akkurat den riktige balansen mellom bøllete og latterlige.

«Ulverock» har flyt, sjarm og mye moro.