KALDT ELLER MILDT?: Sesongvarslene fra den europeiske værvarslingstjenesten forsøker blant annet å gi svar på om vinteren blir varm eller kald. Nå har norske forskere bidratt i forsølet på å gjøre modellen for sesongvarselet bedre. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
Er isen i Arktis nøkkelen til bedre værvarsel?
Norske klimaforskere vil forbedre sesongvarslene.
9.2.2012, kl. 18:44
Det er vanskelig å lage gode varsler for hvordan temperaturene blir over en lang periode her i landet.
I SPAR-prosjektet har norske klimaforskere sett på hvordan forhold som temperaturen i det nordlige Atlanterhavet, havisen i Arktis, snødekket over Sibir og forholdene i stratosfæren har påvirkning på sesongværvarselet.
Havisen i Arktis har mye å si for varmeutvekslingen mellom havet og stratosfæren, og de siste årene har det blitt mindre is i området. Basert på denne utviklingen de siste åtte årene, har SPAR evaluert en ny måte å beregne isens betydning for været på.
Den er inkludert i en ny versjon av det europeiske værsenteret ECMWFs modell for sesongvarsling.
Sesongvarslene ikke er så gode i vår del av verden. Hvorfor det er tilfelle, prøver forskerne å finne ut, sier Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk Institutt og prosjektleder i SPAR.
- I tropene trenger man ikke å vite noe om sjøisen i Arktis, men hos oss har den betydning for hvilken retning vinden kommer fra, sier han, og forklarer:
- Hos oss er det kamp mellom kald luft som kommer fra nordpolen og varm luft som kommer fra sør. De vil ikke blande seg, og det skaper værfronter der varmluft eller kaldluft dytter hverandre unna. Sesongvarselet prøver å beregne hvor mye vi får inn av kaldluft eller varmluft.
Modellene som beregner sesongvarselet er basert på fysikken lover i atmosfæren, og hvordan denne lufta beveger seg. Men det er også andre kompliserte prosesser som spiller inn, og flere faktorer spiller gjerne inn samtidig.
Med den nye modellen ble det spådd en mild desember og januar måned, og det viste seg å slå til.
Prosjektet er en finansiert av NORKLIMA-prosjektet til Norges Forskningsråd. Bedre sesongvarsler er en del av kunnskapsutviklingen vi trenger for å tilpasse oss til klimaendringene, mener Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
- Når disse blir bedre kan vi få en bedre samfunnsplanlegging på mange områder - for eksempel for jordbruk, fiskeri og turisme, så her kreves det en videre forskningsinnsats, sier han.
I SPAR-prosjektet har norske klimaforskere sett på hvordan forhold som temperaturen i det nordlige Atlanterhavet, havisen i Arktis, snødekket over Sibir og forholdene i stratosfæren har påvirkning på sesongværvarselet.
Havisen i Arktis har mye å si for varmeutvekslingen mellom havet og stratosfæren, og de siste årene har det blitt mindre is i området. Basert på denne utviklingen de siste åtte årene, har SPAR evaluert en ny måte å beregne isens betydning for været på.
Beregner luftstrømmer
Den er inkludert i en ny versjon av det europeiske værsenteret ECMWFs modell for sesongvarsling.
Sesongvarslene ikke er så gode i vår del av verden. Hvorfor det er tilfelle, prøver forskerne å finne ut, sier Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk Institutt og prosjektleder i SPAR.
- I tropene trenger man ikke å vite noe om sjøisen i Arktis, men hos oss har den betydning for hvilken retning vinden kommer fra, sier han, og forklarer:
- Hos oss er det kamp mellom kald luft som kommer fra nordpolen og varm luft som kommer fra sør. De vil ikke blande seg, og det skaper værfronter der varmluft eller kaldluft dytter hverandre unna. Sesongvarselet prøver å beregne hvor mye vi får inn av kaldluft eller varmluft.
Modellene som beregner sesongvarselet er basert på fysikken lover i atmosfæren, og hvordan denne lufta beveger seg. Men det er også andre kompliserte prosesser som spiller inn, og flere faktorer spiller gjerne inn samtidig.
Meldte mild vinter
Med den nye modellen ble det spådd en mild desember og januar måned, og det viste seg å slå til.
Prosjektet er en finansiert av NORKLIMA-prosjektet til Norges Forskningsråd. Bedre sesongvarsler er en del av kunnskapsutviklingen vi trenger for å tilpasse oss til klimaendringene, mener Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
- Når disse blir bedre kan vi få en bedre samfunnsplanlegging på mange områder - for eksempel for jordbruk, fiskeri og turisme, så her kreves det en videre forskningsinnsats, sier han.
- Galakse slukte galakse Det ser idyllisk ut, men er alt annet enn. Dette er et av de beste bildene hittil av kannibalen Centaurus A.
- 188 millioner i ukelønn Fantastiske resultater for Kjell Inge Røkke første kvartal.
- - Fortsetter det slik burde vi finne en måte å avvikle russefeiringa på Etter flere episoder med eggkasting, vold og kidnappinger er politiet i Stavanger lei russen. - Stadig flere jenter drikker seg overstadige beruset, melder legevakta.
- Finansgigant granskes av FBI J. P. Morgan tapte to milliarder dollar.
- Bamse Brakar lukter et deilig elg-kadaver, men sliter med å få spist seg mett Se video av festmåltidet i Finnmark her.
- Hva gjør den «mystiske» svarte gjenstanden mellom beina til Sara? Massive spekulasjoner på nettet etter direkte-tv-glipp.
- - «Mamma» sto det da telefonen ringte. Men jeg så at hun var død Ingvild var bare 16 år da hun ble skutt på Utøya. Over henne falt det døde ungdommer, henrettet av Breivik.
- Norske krisemøter om ny, farlig flått Husflått funnet på liggested for to hunder fra Romania.
- Kunder sloss om brød i Kongsberg - Her er det urinstinktet i mannfolk som kommer fram når de skal skaffe mat til familen, sier vitne.
- Tysk minister veltet gravemaskin Ble reddet ut av livvaktene.