LEVENDE? Mars kan være en geologisk aktiv planet. Foto: ESA/MPS/OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INTA/UPM/DASP/IDA

- Mars er ikke død

Hint om massivt «marsskjelv» kan tyde på at planeten er geologisk aktiv.

22.2.2012, kl. 22:47
Del på:
(Dagbladet): Med en masse som bare er ti prosent av jordas, har forskere lenge antatt at Mars er helt eller nesten død, geologisk sett.

Det betyr at den flytende kjernen er størknet, noe som fører til at vulkaner stilner og jordskjelv, eller «marsskjelv» som det heter, slutter å ryste grunnen.

KANALER: Forskerne studerte steiner i området Olympica Fossae, som er hjem til fire av de største vulkanene i solsystemet. Foto: NASA/JPL/University of Arizona

MARSSKJELV? Mønstre langs en forkastning antyder at steiner er blitt flyttet som følge av seismisk aktivitet, ifølge forskerne. Siden rassporene fortsatt er tydelige, betyr det at dette har skjedd for ikke lenge siden. Foto: Gerald Roberts et al./HIRISE/NASA

Men det finnes hint om at dette kan være feil, at planeten fortsatt er levende i geologisk forstand. Satellittbilder av landskapet antyder at planeten kan oppleve skjelv som her på jorda, og at det har skjedd i nær fortid.

Godt nytt for liv

Dersom dette er tilfelle, kan Mars potensielt ha aktiv vulkanisme og forhold som er riktige for flytende vann, ifølge NASA. Og dette kan i tur være oppløftende nytt for jakta etter mikrobielt liv på ørkenplaneten.

- At Mars er geologisk aktiv betyr at planeten kan tilby geotermisk energi, flytende vann under overflaten og liv, sier president Robert Zubrin i Mars Society i en e-post til Cosmic Log.

Ved hjelp av bilder fra HiRISE-kameraet om bord Mars Reconnaissance Orbiter, gransket et team britiske og italienske forskere kampesteiner som har rast ut langs forkastninger i området kjent som Olympica Fossae. Dette er hjem til de største vulkanene i solsystemet.

Steinmønster

Det er flere ting som kan føre til ras på Mars, blant annet issmelting, vinderosjon, komet- og asteroidenedslag. Men ved å studere mønsteret steinene lå i, konkluderer forskerne med at de trolig har blitt spredt på grunn av seismisk aktivitet.

Diameteren på steinene varierte mellom to og tjue meter, og ble funnet i en radius på 100 kilometer rundt et sentralt punkt. Hyppigheten og størrelsen på steinene avtok med avstanden fra dette punktet.

- Dette er konsistent med hypotesen om at steinene ble mobilisert av at grunnen ristet, og at styrken ble mindre i løpet av avstanden fra episenteret, sier geolog Gerald Roberts ved University of London, hovedforfatteren av studien som skal publiseres i Journal of Geophysical Research, Planets.

Som på Haiti

Ved å sammenlikne steinmønsteret med scener fra jordskjelv her på jorda, blant annet det i L'Aquila i 2009, estimerer forskerne at dette marsskjelvet har hatt en magnitude på minst sju - tilsvarende det katastrofale Haiti-skjelvet for to år siden.

Siden Mars har en tynn atmosfære sveiper det vinder over landskapet. Siden sporene steinene etterlot seg under raset fortsatt ikke er visket bort, har det skjedd nylig i geologiske forstand. Dermed er det mulig at liknende marsskjelv fortsatt forekommer, ifølge forskerne.

Dette er ikke første hint om at Mars kan være en levende planet. Under en pressekonferanse i 2009 offentliggjorde NASA nyheten om store, regionale utslipp metangass fra overflaten, noe som kan skyldes vulkanisme (eller liv).

Flytende vann=liv?

Dersom Mars er geologisk aktiv, kan det være av betydning for mulighetene for liv på planeten. Vulkansk energi betyr høy temperatur, og høy temperatur betyr at is kan smelte og forbli flytende under bakkenivå.

Flytende lommer med vann kan dermed ha de riktige forholdene for liv, god beskyttet fra den dødelige strålingen som bombarderer overflaten.

Fakta: Mars

• Mars er den ytterste av de fire indre planetene, og avstanden fra jorda varierer fra 56 til 103 millioner kilometer.

• Den er svært liten sammenliknet med jorda, med en radius som bare utgjør litt over halvparten og en masse som er ti prosent av jordas.

• Planeten bruker 687 døgn på én runde rundt sola, og ett marsdøgn er på 24 timer og 39 minutter.

• Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som begge ble oppdaget i 1877.

• Flytende vann eksisterer ikke på overflaten, men det er funnet store forekomster av vannis ved polene. Om isen ved sydpolen smelter, vil Mars bli dekket av 11 meter vann.

• Den inaktive marsvulkanen Olympus Mons er trolig solsystemets høyeste fjell, og rager hele 24 kilometer over bakkenivå.

• Atmosfæren, som er 95 prosent karbondioksid, er svært tynn, og trykket utgjør bare én hundredel av det man opplever på jorden.

• Dersom det eksisterer liv på planeten, vil det være av mikrobiologisk art og trolig befinne seg under bakkenivå. Forskere tror UV-stråling gjør liv på overflaten umulig.

• Det første fartøyet til å passere planeten var NASAs «Mariner 4», som tok av i 1964. Russerne vant kampen om å lande med sondene «Mars 2» og «Mars 3» på 70-tallet. Begge disse havarerte imidlertid da de traff overflaten.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia.org
nyheter utenriks astronomi mars forskning vitenskap