(Dagbladet): Love Parade-festivalen i Duisburg i Tyskland endte med tragedie i juli 2010. 21 personer ble klemt ihjel og over 500 ble skadd, skriver forskning.no.

Media og arrangører snakker ofte om panikk i folkemengder som fører til slike katastrofer. Folk begynner å dytte på hverandre for å komme ut av mengden, og resultatet blir at persone faller over hverandre og i verste fall kveles.

21 PERSONER KLEMT IHJEL: Hjelpearbeidere jobber ved siden av omkomne etter ulykken på Love Parade i 2010. 21 personer ble klemt ihjel. Foto: FRM / AFP PHOTO

• /labrador/223/223478/22347815/jpg/active/320x_263_320__.jpg

  OVER 500 SKADD: Tysk politi løfter opp en skadd kvinne fra folkemengden utenfor en tunnel på Love Parade-festivalen i 2010. Over 500 personer ble skadd under kaoset. Foto: DANIEL NAUPOLD / REUTERS / NTB SCANPIX

• /labrador/223/223477/22347755/jpg/active/729x_480_269__.jpg

  SØRGET: Familie, bekjente og ukjente sørget over de omkomne etter tragedien på Love Parade-festivalen i Duisburg i 2010. 21 personer ble klemt ihjel i kaoset. Foto: WOLFGANG RATTAY / REUTERS / NTB SCANPIX

• /labrador/223/223466/22346653/jpg/active/729x_480_269__.jpg

  LOVE PARADE-KATASTROFEN: Forskere mener nå at katastrofen under Love Parade i Duisburg i Tyskland 2010 ikke skyldes panikk blant deltakerne. I tragedien ble 21 personer klemt ihjel og over 500 skadd. Foto: ERIK WIFFERS / AFP PHOTO / NTB SCANPIX

Naturlover

Forskning.no skriver videre at forskere i Sveits nå har analysert katastrofen, uavhengig av politietterforskningen. De mener at forklaringen om massepanikk ikke holder mål.

De mener i stedet at menneskemengden begynte å oppføre seg som rullestein-strand som får seg en liten dytt.

- Katastrofen i Duisberg skyldtes ikke at folkemengden «gikk berserk». Folk flest oppførte seg fornuftig, men de hadde ikke en sjanse mot folkemengdens naturlover, sier Dirk Helbing, ved Swiss Federal Institute of Technology.

Bakgrunnen for denne påstanden er at forskerne har blant annet sett gjennom enorme mengder YouTube-videoer fra festivaldeltakere, for å få detaljerte bilder av hva som faktisk skjedde i forkant av og i trengselen.

«Jorskjelv» i folkemengden

I Norge kjenner vi kanskje best til Roskilde-ulykken, der ni festivaldeltakere ble klemt i hjel under en Pearl Jam-konsert i 2000.

Ifølge Helbing og Pratik Mukerji ved instituttet skyldes ulykkene sjelden at folk får panikk og oppfører seg uansvarlig.

- Når folkemengder blir så store at kroppene berører hverandre konstant, begynner kreftene fra én kropp å virke inn på de andre. Selv ørsmå press og trykk forplanter seg, og det kan utløses en dominoeffekt, på samme måte som at et sandskred kan utløses av en liten trykkendring som forsterkes gjennom sanden, sier forskerne.

De kaller det folkemasseturbulens eller folkemasseskjelv, og de mener en slik dynamikk tok over i Tyskland for to år siden.

Vil hjelpe festivaler

Sommer er festivaltid, og i løpet av de neste ukene skal flere titalls festivaler arrangeres rundt om i Norge.

Etter analysen har nå forskerne satt opp en risikoskala. Denne håper de vil hjelpe festival-arrangører med å forstå hva som til enhver tid skjer i mengden, og hva som bør gjøres for å unngå kaos.

En vanlig antagelse blant festivalarrangører, skriver forskerne, er at man ikke skal informere om risikable situasjoner for tidlig, for å unngå at folk får panikk.

Helbing og Mukerji mener den taktikken er fullstendig feilslått. I anspente situasjoner som ennå ikke er kommet ut av kontroll er informasjon helt sentralt for å unngå at situasjonen eskalerer, mener de.

- Problemet med ideen om massepanikk er at det legger skylda for katastrofen på publikum, og det kan derfor hindre at man tar med seg de nødvendige lærdommene fra ulykken, påpeker forfatterne i studien.