(Dagbladet): Bradley Wiggins sammenlagtseier i Tour de France vekker sjeldent stor begeistring i Storbritannia, noe som er forståelig med tanke på at han var den første briten i Tour de France 109 år lange historie som kunne motta publikums hyllest på Champs-Élysées ikledd gul trøye.

Sky-kapteinen er forsidemat på stort sett alt av britiske aviser - i fullformat, såvel som tabloider - mandag morgen.

Faksimile: The Guardian

• /labrador/226/226409/22640994/jpg/active/320x_240_320__.jpg

  Faksimile: Daily Mail

• /labrador/226/226409/22640965/jpg/active/320x_247_320__.jpg

  Faksimile: Daily Mirror

• /labrador/226/226409/22640997/jpg/active/320x_255_320__.jpg

  Faksimile Daily Star

• /labrador/226/226409/22640967/jpg/active/320x_238_320__.jpg

  Faksimile: The Independent

• /labrador/226/226409/22640968/jpg/active/320x_197_320__.jpg

  Faksimile: Financial Times

Blant de største

Daily Mails Martin Samuel sparer ikke på konfekten når han skal sette Wiggins' triumf i perspektiv.

-Så, alt tatt i betraktning, er dette en av de største bragdene i britisk idrettshistorie, om ikke den største. Unik, historieskapende, den fysiske utfordringen og mesterens anstedighet plasserer Wiggins helt der oppe. Sir Chris Hoy (skotsk gullgrossist i banesykling, journ. anm.) plasserer ham til og med høyere en sir Steve Redgrave (femdobbelt olympisk mester i roing, journ.anm.), og har kanskje en sak. For å si det på en annen måte: Dersom Danny Boyle hadde bestemt seg for å gjøre om på avslutningsnummeret under åpningsseremonien i OL ved å la Wiggins sykle opp en rampe for å tenne OL-ilden, ville det ikke vært hans verste dag på jobben, skriver Samuel.

Samuels avis slår Tour-seieren stort opp på forsida, og skriver at han nå har inntekter på 20 millioner pund og en adelstittel i vente.

Formel 1-sammenlikning

Også The Guardians seniorreporter Richard Williams tar utgangspunkt i Hoys utsagn når han skal plassere Tour-seieren i en historisk sammenheng, og håper at dette bare er starten på et britisk landeveiseventyr.

«De siste dagene har Wiggins seier - beskrevet av sir Chris Hoy som «den største enkeltprestasjonene i britisk idrettshistorie» - blitt sammenliknet med Fred Perrys hat trick av Wimbledon-seirer, Roger Bannisters milløp på fire minutter, Denis Comptons 3816 runs sommeren 1947 (i cricket), Geoff Hursts hat trick i VM-finalen, «British Lions'» nedsabling av «All Blacks» (i rugby) i New Zealand i 1971, Steve Redgraves fem gullmedaljer i fem OL på rad, Lennox Lewis seirer over Evander Holyfield og Mike Tyson og Paula Radcliffes verdensrekord i maraton.

Men ingen av disse sammenlikningene passer. En som derimot gjør det er da Mike Hawthorn ble den første britiske verdensmester i formel 1 i 1958 etter at franskmenn, italienere, tyskere og søramerikanske førere hadde dominert i årtier. Hawthorns suksess utløste en flom av av britisk suksess i grand prix-sammenheng, fra Jim Clark til Jenson Button. Det kan være at Wiggins bragd vi få den samme effekten.», skriver Williams.

The Guardian har også seieren som hovedoppslag på forsida med tittelen «Le Gentleman sykler inn i Paris - og inn i historiebøkene». Kallenavnet har Wiggins fått i Frankrike blant annet etter å ha beordret hovedfeltet til å vente på Cadel Evans etter at australieren ble offer for tegnestiftsabotasje på den 14. etappen.

Hyller bakmannen

Telegraph bruker på sin side plass på å hylle arkitekten bak Storbritannias framganger både på velodromen og på landeveien, Dave Brailsford, og det han har klart å bygge i Team Sky.

Målet med storsatsingen før 2010-sesongen var å vinne Tour de France med en rein, britisk rytter i løpet av fem år. Brailsford og kompani har klart det på halve tiden, men tillater seg ikke å feire ennå.

- Jeg tenker allerede på OL, og selv om dette er fantastisk, kan jeg ikke slippe taket, jeg kan ikke stoppe eller slappe av. Jeg er sikker på at jeg på et eller annet upassende tidspunkt kommer til å drikke meg stuppfull, hvor alle følelsene vil få fritt utløp, hvor jeg kommer til å strigråte, føle meg dårlig dagen derpå, for så gå på igjen. Det er iallfall mitt normale mønster, sier Brailsford til Telegraph.

Samme avis har for øvrig en avstemning hvor de spør sine lesere om Storbritannia i går fikk oppleve den største idrettsprestasjonen noensinne, og et overveldende flertall - 72,9 prosent - har svart ja i skrivende stund.

Plass til alle

The Independents James Lawton synes en diskusjon om tidenes første britiske Grand Tour-seier er det største eller ikke er overflødig, og at det er plass til alle store prestasjoner i historiebøkene.

«Er han den største av av alle britiske idrettsutøvere? Har han de siste ukene beveget seg, med så mye allsidighet og mot, inn i et terreng der bare han hører hjemme ved å vinne Storbritannias første gule trøye i verdens overlegent største sykkelritt? Nei, det har han ikke, og i en bedre opplyst idrettskultur, ville ikke spørsmålet engang ha blitt stilt.

Det ville vært mer enn nok å si at den 32 år gamle sønnen til en tidligere proffsyklist så til de grader har overgått alle tradisjonelle forventninger gjennom å vinne tre OL-gull og så store muligheter under OL-tempoen, at han tilhører det fremste selskapet av sin nasjons idrettsmenn og -kvinner.»

Forsidestoff

Til og med Financial Times, som vanligvis skriver om helt andre aspekter ved idretten enn det sportslige, har funnet plass til en henvisningshyllest av den historiske 32-åringen.

Tabloidavisene er heller ikke redde for å smøre på, og kanskje den mest tabloide av dem alle, Daily Star, tar til orde for at Wiggins nå bør tenne OL-ilden under fredagens åpningsseremoni i London, og mener det er en passende belønning.

The Mirror trykker også på patriotiske strenger når de smører Wiggins ut over forsiden, mens han holder opp «Union Jack», og kaller ham Storbritannias største idrettsmann.

The Sun bruker mesteparten av sin forside på terrorfrykt foran OL i London, men har også funnet plass til Tour-seieren med et bilde av Wiggins og ordspillet «Champ Élysées».